Jeg begynner om under en måned i ny jobb, som PhD-stipendiat skal jeg forske på solceller på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller. Jeg skal jobbe med det som kalles for tandemceller, basert på vanlig silisium, men med et spennende lag oppå. For dem som lurer på hva tandemceller er for noe, er det kort forklart en dobbel solcelle, der hver av de to cellene tar opp forskjellige frekvenser (farger) av lyset fra sola. Slik kan effekten til solcellene i teorien nesten dobles. Problemet er at det blir litt dyrere enn vanlige solceller. Denne typen teknologi er i dag stort sett i bruk kun i satelitter, og til en viss grad i "vanlige" solenergiverk med konsentratorspeil.
1. Det er nesten magisk.
Det tok meg over tre år med universitetsstudier for å forstå hvordan en fotovoltaisk solcelle faktisk fungerer, og jeg syntes at det rett og slett er ganske fantastisk at vi klarer å lage elektrisk strøm direkte fra lys, uten å gå via noe som helst form for tradisjonell generator eller annen mekanikk.
Det tok meg over tre år med universitetsstudier for å forstå hvordan en fotovoltaisk solcelle faktisk fungerer, og jeg syntes at det rett og slett er ganske fantastisk at vi klarer å lage elektrisk strøm direkte fra lys, uten å gå via noe som helst form for tradisjonell generator eller annen mekanikk.
Solenergien som treffer jorda til en hver tid tilsvarer ca. 10.000 ganger menneskenes energiforbruk. Det er med andre ord nok å ta av, og i mange land vil bare det å dekke taket på alle bygninger med solcellepaneler teoretisk sett være nok til å dekke hele landets energiforbruk.
3. Nesten null CO2.
Når solceller først er produsert og installert, slipper de ikke ut noe som helst forurensing i løpet av sin levetid. Produksjonen vil nødvendigvis forårsake en del utslipp, en NTNU-studie anslår at CO2-utslippene forbundet med produksjon av solceller er på ca. 24 gram per produsert kWh. Men dette er lite i forhold til andre energikilder, gjennomsnittet for elektrisitetsproduksjon i Europa ligger på rundt 500 g/kWh.
Når solceller først er produsert og installert, slipper de ikke ut noe som helst forurensing i løpet av sin levetid. Produksjonen vil nødvendigvis forårsake en del utslipp, en NTNU-studie anslår at CO2-utslippene forbundet med produksjon av solceller er på ca. 24 gram per produsert kWh. Men dette er lite i forhold til andre energikilder, gjennomsnittet for elektrisitetsproduksjon i Europa ligger på rundt 500 g/kWh.
4. Solceller lages av stein.
Dagens kommersielle solceller lages stort sett av silisium. Silisium er, etter oksygen, det grunnstoffet det finnes mest av i verden.
Det utvinnes i dag fra kvarts, som er verdens nest mest vanlige mineral (etter feltspat). Det er med andre ord ikke grunn til å forvente at vi støter på peak solar innen de nærmeste ### milliarder årene.Dagens kommersielle solceller lages stort sett av silisium. Silisium er, etter oksygen, det grunnstoffet det finnes mest av i verden.
5. Sollyset er rettferdig.
Selv om solen skinner mindre i Trondheim enn i Oslo, kan sollyset sies å være ganske jevnt distribuert over kloden i forhold til andre energikilder som vannkraft, olje, gass, vind, og så videre. Mange utviklingsland egner seg spesielt godt for utnyttelse av solenergi, og det kan tenkes at de kan utnytte fordelene med å ikke ha en godt etablert infrastruktur for energi til å gjøre utbyggingen av solenergi enklere.
Selv om solen skinner mindre i Trondheim enn i Oslo, kan sollyset sies å være ganske jevnt distribuert over kloden i forhold til andre energikilder som vannkraft, olje, gass, vind, og så videre. Mange utviklingsland egner seg spesielt godt for utnyttelse av solenergi, og det kan tenkes at de kan utnytte fordelene med å ikke ha en godt etablert infrastruktur for energi til å gjøre utbyggingen av solenergi enklere.
6. Det er enkelt.
På tross av at det tok oss mange hundre år med vitenskaplig utvikling før man klarte å lage en solcelle, er teknologien i bruk kanskje den enkleste av alle måter å generere elektrisitet på. Hold solcellen opp i sola, koble den til en motor, og motoren går. Bare batteriet er enklere, det trenger ikke lys for å fungere. Men det går jo tomt, da.
På tross av at det tok oss mange hundre år med vitenskaplig utvikling før man klarte å lage en solcelle, er teknologien i bruk kanskje den enkleste av alle måter å generere elektrisitet på. Hold solcellen opp i sola, koble den til en motor, og motoren går. Bare batteriet er enklere, det trenger ikke lys for å fungere. Men det går jo tomt, da.
7. God ny teknologi.
Verdens første solcellepaneler ble satt sammen i laboratorier for litt over 50 år siden. De hadde en effektivitet på rundt 6%. I laboratorier i dag testes solceller med effektivitet på opp til 41% energi-effektivitet. Utviklingen har gått fort, og ikke minst innsatsen som har blitt gjort innen produksjon av solcellematerialer har gjort at strøm fra solceller i dag nærmer seg prisen på strøm fra fossil energi.
Verdens første solcellepaneler ble satt sammen i laboratorier for litt over 50 år siden. De hadde en effektivitet på rundt 6%. I laboratorier i dag testes solceller med effektivitet på opp til 41% energi-effektivitet. Utviklingen har gått fort, og ikke minst innsatsen som har blitt gjort innen produksjon av solcellematerialer har gjort at strøm fra solceller i dag nærmer seg prisen på strøm fra fossil energi.
8. Norges eksport av fornybar energi i fast form.
Norge har i dag verdens mest klimavennlige elektrisitetsproduksjon. Vårt elektrisitetsforbruk dekkes i dag stort sett av vannkraft, og når produksjonen øker fremover, må vi bruke strømmen til noe. Den kan enten eksporteres som ”råvare”, eller vi kan bruke den til å produsere mer solceller og solcellematerialer. Slik kan vi eksportere vår rene, fornybare energi i fast form til land som har bruk for mer fornybar energi fra sola. En solcelle plassert i Sør-Europa produserer i 20-40 ganger mer energi i løpet av sitt livsløp enn det som går med til produksjonen.
Norge har i dag verdens mest klimavennlige elektrisitetsproduksjon. Vårt elektrisitetsforbruk dekkes i dag stort sett av vannkraft, og når produksjonen øker fremover, må vi bruke strømmen til noe. Den kan enten eksporteres som ”råvare”, eller vi kan bruke den til å produsere mer solceller og solcellematerialer. Slik kan vi eksportere vår rene, fornybare energi i fast form til land som har bruk for mer fornybar energi fra sola. En solcelle plassert i Sør-Europa produserer i 20-40 ganger mer energi i løpet av sitt livsløp enn det som går med til produksjonen.
9. Framtiden er lys.
Mens teknologien blir bedre og produksjonskostnadene går ned, øker prisen på konkurrerende energikilder (fossile). Samtidig øker oppmerksomheten rundt klimaproblemer, og mange land har problemer med egen energisikkerhet. Dette gir gode argumenter for at solenergi vil fortsette den voldsomme utviklingen vi har sett over de siste ti årene.
Mens teknologien blir bedre og produksjonskostnadene går ned, øker prisen på konkurrerende energikilder (fossile). Samtidig øker oppmerksomheten rundt klimaproblemer, og mange land har problemer med egen energisikkerhet. Dette gir gode argumenter for at solenergi vil fortsette den voldsomme utviklingen vi har sett over de siste ti årene.
10. Norge er i front.
Til tider lite sol, men Norge har en sterk industri for solceller. Norge er i verdenstoppen når det gjelder produksjon av silisium til solceller, og det norske selskapet REC er et av verdens største selskaper innen solcelleproduksjon. Sammen med Elkem, Norsun, Fesil Sunergy, Norsk Solkraft og en hel rekke andre industriselskaper, står de for en levende industri som stadig vokser. Sammen med forskningsinstitusjonene NTNU, SINTEF, IFE og UiO kan vi fortsette seiersløpet inn i fremtiden, og ta med oss resten av verden!
Til tider lite sol, men Norge har en sterk industri for solceller. Norge er i verdenstoppen når det gjelder produksjon av silisium til solceller, og det norske selskapet REC er et av verdens største selskaper innen solcelleproduksjon. Sammen med Elkem, Norsun, Fesil Sunergy, Norsk Solkraft og en hel rekke andre industriselskaper, står de for en levende industri som stadig vokser. Sammen med forskningsinstitusjonene NTNU, SINTEF, IFE og UiO kan vi fortsette seiersløpet inn i fremtiden, og ta med oss resten av verden!
No comments:
Post a Comment