I går deltok jeg på et kveldsmøte med tittelen "Statoils oljesandprosjekt i Canada i et teknologisk og miljøperspektiv" i regi av Tekna Oslo. Presentasjonen ble holdt av Michel Myhre-Nielsen som har ansvaret for klima og miljø innen Statoils oljesandprosjekt. Det høres ut som en vanskelig jobb å ha.
Jeg lærte mye interessant om oljesand, og forstår at Statoil sliter med mange misforståelser i forhold til deres eget prosjekt. Samtidig er jeg fortsatt veldig kritisk til at Statoil, dvs. staten Norge, dvs bla. meg satser penger på et slikt prosjekt. Statoils argumentasjon er selvsagt at "Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det". Dette er argumentasjon som ligner på Nürnberg-forsvarernes retorikk, og som ikke henger på greip i et samfunn der vi er avhengige av at hver og en tar egne vurderinger og handler i forhold til det de syntes er etisk riktig.
Når dette er sagt, har jeg nå fått bekreftet at oljesand er skremmende ikke først og fremst fordi det er så mye mer CO2-intensivt å vinne ut, men fordi det er så mye av det.
Oljesand kan ifølge Statoil forskyve peak oil mangfoldige tiår frem i tid. En annen stor bekymring, og først og fremst den bekymringen Canada har, er lokale miljøeffekter. Det er snakk om enorme anlegg som bygges i uberørt urskog, som vil ha gigantisk forbruk av energi, og store mengder vann. Det følger også med store lokale utslipp, som blant annet førte til at Statoil ble saksøkt for miljøkriminalitet tidligere i år.
Men altså, hovedbudskapet til Statoil var at utslippene fra forbruk av olje fra oljesand slipper ut langt mer CO2 enn selve produksjonen. Her er noen tall:
- Et fat olje er 158 liter, som tilsvarer ca 150 kg.
- Forbrenning (forbruk) av et fat olje slipper ut ca 450 kg CO2
- Produksjon av et fat tungolje fra oljesand slipper ut ca 65 kg CO2 (tall fra Statoil)
- Produksjon av et fat olje fra norsk kontinentalsokkel slipper ut ca 10 kg CO2
Problemet er altså først og fremst forbruket av olje, og det er det som bør bekymre oss aller mest, selv om oljesand er ganske skitten business i seg selv.
Jeg lærte mye interessant om oljesand, og forstår at Statoil sliter med mange misforståelser i forhold til deres eget prosjekt. Samtidig er jeg fortsatt veldig kritisk til at Statoil, dvs. staten Norge, dvs bla. meg satser penger på et slikt prosjekt. Statoils argumentasjon er selvsagt at "Hadde ikke vi gjort det, ville noen andre ha gjort det". Dette er argumentasjon som ligner på Nürnberg-forsvarernes retorikk, og som ikke henger på greip i et samfunn der vi er avhengige av at hver og en tar egne vurderinger og handler i forhold til det de syntes er etisk riktig.
Nesten hele jordas forekomster av oljesand befinner seg i staten Alberta i Canada. Forekomstene ligger under ca 20% av landarealet i Alberta.
Oljesand kan ifølge Statoil forskyve peak oil mangfoldige tiår frem i tid. En annen stor bekymring, og først og fremst den bekymringen Canada har, er lokale miljøeffekter. Det er snakk om enorme anlegg som bygges i uberørt urskog, som vil ha gigantisk forbruk av energi, og store mengder vann. Det følger også med store lokale utslipp, som blant annet førte til at Statoil ble saksøkt for miljøkriminalitet tidligere i år.
Men altså, hovedbudskapet til Statoil var at utslippene fra forbruk av olje fra oljesand slipper ut langt mer CO2 enn selve produksjonen. Her er noen tall:
- Et fat olje er 158 liter, som tilsvarer ca 150 kg.
- Forbrenning (forbruk) av et fat olje slipper ut ca 450 kg CO2
- Produksjon av et fat tungolje fra oljesand slipper ut ca 65 kg CO2 (tall fra Statoil)
- Produksjon av et fat olje fra norsk kontinentalsokkel slipper ut ca 10 kg CO2
Problemet er altså først og fremst forbruket av olje, og det er det som bør bekymre oss aller mest, selv om oljesand er ganske skitten business i seg selv.
No comments:
Post a Comment