Klimahensikten med karbonfangst og –lagring

av Helle Augdal Botnen, Stipendiat ved geofysisk institutt, Universitet i Bergen

Karbonfangst og -lagring er et begrep som til tider har vært mye omtalt i media. Særlig i forbindelse med utbyggingen av Mongstad, og åpningen av testfasilitetene der i mai 2020. I hovedsak er det de økonomiske og politiske aspektene ved karbonfangst og -lagring som har blitt viet mest oppmerksomhet i media og under samfunnsdebatt hvilket er som forventet. I mens forsvinner selve hensikten med å utføre nettopp karbonfangst og -lagring noe grunnet manglende fokus. I dette blogginnlegget er hensikten å belyse hva som er ønsket effekt av karbonfangst og -lagring.

Hovedhensikten med karbonfangst og -lagring er å fange opp CO₂ under produksjon og raffinering av olje og gass, for å lagre gassen slik at den ikke blir sluppet ut i atmosfæren. Dette for å redusere utslipp av CO₂ til atmosfæren, og dermed redusere total mengde antropogent CO₂ i atmosfæren over tid. Likevel, hvorfor vurderer vi en så omdiskutert metode for reduksjon av antropogent CO₂?

I følge IEA sin BLUE Map Scenario⁽¹⁾ er det globale målet at reduksjonen i utslipp av antropogent CO₂ til atmosfæren skal bestå av 19% fra karbonfangst og -lagring mot 17% fra fornybar energi innen 2050.



Figur 1: Fra International Energy Agency⁽¹⁾. Nøkkelteknologier for reduksjon av CO₂ utslipp under BLUE Map Scenario.

Med dette menes at 19% av den totale reduksjonen av CO₂ utslipp til atmosfæren er et resultat av karbonfangst og –lagring. Dette i form av at CO₂ som tilvanlig blir sluppet ut fra plattformer, raffinerier, sementfabrikker og liknende blir fanget opp. CO₂ gassen blir absorbert gjennom kjemiske prosesser ved kilden, transportert til lagringsområdet, og til sist lagret. Lagringsområdene vil mest sannsynlig bestå av geologiske formasjoner som har kapasitet til å holde på CO₂ over lang tid.

I og med at olje, gass og sement næringene er de viktigste kildene til CO₂ utslipp i dagens samfunn kan karbonfangst og -lagring være et viktig tiltak. Grunnen til det er at denne reduksjonsmetoden kan være en direkte del av utvinningsprosessen, samt at den kan bistå med signifikant reduksjon av antropogent CO₂. Dette er også en reduksjonsmetode som kan kjøres parallelt med utviklingen av fornybare energikilder, for å kunne få en samlet større effekt på utslippsmengden av antropogent CO₂.

Referanse:

(1) http://ieaghg.org/docs/general_publications/CCS_Brochure_web.pdf