Etter noe diskusjon i heimen har jeg fått gjennomslag for å droppe den obligatoriske utenlandsreisen denne sommerferien.
Jeg er glad i å reise, og har faktisk ikke vært i Norge om sommeren siden 2005. Jeg gleder meg derfor skikkelig til å bli her, reise på korte turer med båt, buss, sykkel og bil. Jeg skal fiske, bade, spise reker og gå på fjellturer, og kunne ikke tenke meg noe bedre sted enn Norge for akkurat det jeg har lyst til å gjøre denne sommeren.
Ifølge Mittklima.no slipper for eksempel en flyreise tur-retur Trondheim-Athen ut ca 1,3 tonn CO2-ekvivalenter per person. Til sammenligning var CO2-utslippet fra en gjennomsnittsnordmann i 2020 11,2 tonn CO2-ekvivalenter (inkludert industri). Det betyr omtrent noe sånt som at man ved hver tur til Sør-Europa legger 10% til sitt utslipp. Dessverre kommer vel heller ikke disse utslippene med på noen land sine statistikker, så vidt jeg vet. Det er jo vanskelig å vite hvem som har ansvaret for utslippene på internasjonale flyvninger (?).
En gjennomsnittspakistaner slapp i 2020 ut under 1 tonn, og dro da sannsynligvis heller ikke på utenlandsreise.
Spørsmålet er jo om jeg kommer til å føle det samme neste sommer, eller hvor lenge det lar seg gjøre å tøyle min lille familie i forhold til utforskningstrangen, drømmen om varme strender og billige resturanter.
Et annet interessant spørsmål er om det lar seg gjøre å legge begrensninger på folks muligheter til å reise. Er det blitt en menneskerett (for nordmenn) å reise på Sydenferie en gang i året?
Begrensninger er nok ikke den rette måten å angripe dette på. Vi må oppdage på nytt de mulighetene vi har i vårt eget hjemland, og se på alternative reisemåter. Jeg har flere venner som planlegger sommerferie i Europa med tog. Reisen er i seg selv et mål, og det trenger jo ikke å være noe negativt med det å bruke litt mer tid. Jeg tror at både klimaet, økonomien og vi selv kan ha godt av å bruke ferien vår i Norge, samt å tenke på alternative reisemåter.
No comments:
Post a Comment