De siste dagene har det vært en stor, internasjonal elkraftkonferanse i Trondheim: PowerTech 2020. Det har stort sett vært deltagere fra alle verdens hjørner, som dekker de fleste underområder av fagområdet mitt, alt fra overordnede kraftmarkedsmodeller til detaljer på komponentnivå. Med dette mangfoldet fant jeg ut at det kunne være spennende å ta "tempen" litt på holdningen til fornybar energi, og da kanskje spesielt offshore vindkraft, og prøve å sammenligne litt med stemningen i Norge, for å se om det var noen veldig store forskjeller.
Vel, etter å ha vært på konferansen i fire dager er den spennende konklusjonen at det er ganske likt. Eller, dvs. vindkraft på land diskuteres bare i liten grad, og sjeldent ut i fra skal/skal ikke bygge ut prinsippet. Også er offshore vindkraft stort sett synonymt med bunnmonterte konstruksjoner. Og det er forbausende få som nevner det som etter hvert har blitt den store klisjeen her til lands: "Norge, Europas batteri". Skal vi bli det, så må vi tydeligvis markedsføre oss mer enn det som gjøres i dag.
I tillegg til de to store fornybare energikildene, i følge elkraftmiljøet, vind og sol, presenterte noen forskere fra Oregon state university et av sine mange bølgekraftverksprosjekter. Som mange andre løsninger virker det spennende, men etter å ha sett mange feilslåtte prosjekter, så er jeg bare betinget optimist.
No comments:
Post a Comment