Flytende fremskritt

I forrige uke klippet næringsminister Trond Giske snora for Sway sin prototype på et konsept for flytende vindturbiner. Denne gangen er det en 1:5 skalamodell som åpnes, men en fullskalamodell er planlagt bygd i 2020. Amerikanske Principle Power og nederlandske Blue H planlegger prototypetesting av sine konsepter for flytende vindturbiner i nær framtid. Også franske, tyske og britiske selskap har konsepter for flytere på blokka.

Norge er blant de med Europas beste vindressurser utaskjærs. Dessverre har vi få steder med grunt nok vann til å installere de ”klassiske” havvindturbinene vi kjenner fra Danmark og Tyskland. Energikrevende land som USA og Japan er i samme situasjon. Med dypt vann blir fundamentering og installasjon veldig dyrt. Det er her man ser for seg at flytende vindturbiner kan bli vel så lønnsomt som bunnfaste turbiner. Havvindkraft er per dags dato ikke lønnsomt her i landet. Men om noen år kan knapphet av olje og gass, klimakrav og økt etterspørsel ha drevet energiprisen opp. Har man i mellomtiden forsket fram effektive løsninger for bygging, installasjon og drift av havvindturbiner, slik at investeringskostnad per megawatt går ned, vil situasjonen bli en helt annen.

Variasjonene og uforutsigbarheten i strømproduksjonen fra vindkraftverk er en utfordring. Men med omstrukturering og utbygging av strømnettet i Nordsjøen vil man kunne utnytte at det blåser på ulike steder til ulike tider. Med et godt utbygd strømnett, kan man utnytte vindkraft effektivt ved å produsere strøm der det blåser og levere den der den trengs.

Symboleffekten av at det er næringsministeren som åpner Sway-turbinen er viktig; dersom kostnadseffektive løsninger skal presses frem, må industrien på banen. Og for at industrien skal komme på banen, må det gis flere konsesjoner og økonomisk støtte til utbygging på norsk sokkel.

Vi er blant verdens beste på offshoreteknologi og kan være meget konkurransedyktige i markedet for havvindkraft. Statoil satser stort i Storbritannia, men kan Norge selge kunnskap og ekspertise på området uten selv å ha prøvd ut teknologien i stor skala? Et par prosjekter er i planleggingsfasen; samtidig er andre nordsjøland allerede godt i gang. Tør vi la de andre få et forsprang?